Mongolia ligger mellom Russland og Kina uten tilgang til hav, noe som preger landets historie, kultur, politikk og økonomi.
Politisk system: Parlamentarisk republikk
Statsoverhode: President Tsakhiagiin Elbegdorj (DP)
Regjeringssjef: Statsminister Sukhbaataryn Batbold (MPRP)
I perioden 1691 til 1911 var området en kinesisk provins (Ytre Mongolia), hvorpå det ble en selvstendig stat under russisk beskyttelse, før det igjen ble en kinesisk provins i 1919. Den Røde Hær invaderte landet i 1921 og den Mongolske Folkerepublikk ble proklamert i 1924. Det mongolske revolusjonære folkepartiet (Mongolian People’s Revolutionary Party - MPRP) styrte deretter landet enerådende etter sovjetisk mønster, og båndene til Sovjetunionen var svært nære, ikke minst etter bruddet mellom Moskva og Beijing fra slutten av 1950-årene.
Innenrikspolitikk
Kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen og Sentral- og Øst-Europa ga støtet til en fredelig, demokratisk revolusjon i Mongolia. MPRP vant likevel de første frie, demokratiske parlamentsvalgene i 1990 og 1992, og definerer seg som et sosialdemokratisk parti (medlem av Sosialistinternasjonalen). En storkoalisjon av opposisjonspartier vant valget i 1996, men MPRP gjenvant regjeringsmakten i 2000. Ved valget i 2004 ble det dødt løp mellom MPRP og de resterende partiene i nasjonalforsamlingen. En koalisjonsregjering med MPRP og det største opposisjonspartiet Democratic Party besto frem til januar 2006, da MPRP trakk seg fra samarbeidet i protest mot regjeringens politiske kurs. MPRP dannet deretter en koalisjonsregjering sammen med tre av de mindre opposisjonspartiene (Motherland Party, Republican Party, People's Party). Etter et suppleringsvalg i september 2006 fikk MPRP rent flertall i nasjonalforsamlingen.
Parlamentsvalget i juni 2008 ble skjemmet av uroligheter og anklager om valgfusk. Til tross for at MPRP fikk et styringsdyktig flertall besluttet man å danne en nasjonal samlingsregjering der også DP deltar. I mai 2009 vant Tsakhiagiin Elbegdorj presidentvalget i Mongolia, hvilket er første gang Democratic Party sitter med presidentembetet siden landets selvstendighet i 1924.
MPRP har i dag endret navn til Mongolian People’s Party (MPP).
Den raske overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet har medført at Mongolia fortsatt sliter med alvorlige korrupsjonsproblemer. Landet rangerer som nr. 116 av 180 på Transparency Internationals 2010 Corruption Perception Index (CPI). Mongolia ratifiserte FNs anti-korrupsjonskonvensjon (UNCAC) i 2006.
Utenrikspolitikk
Gode forbindelser og et balansert forhold til Russland, som viktigste leverandør av energi, og Kina, som viktigste eksportmarked, er Mongolias utenrikspolitiske hovedprioritet og konstante utfordring. I bunnen av disse bilaterale forholdene ligger vennskaps- og samarbeidsavtaler med hhv. Russland (1993) og Kina (1994), basert på de såkalte fem prinsipper for fredelig sameksistens, herunder respekt for hverandres suverenitet og territorielle integritet, samt ikke-innblanding i hverandres indre anliggender.
Mongolia deltar for tiden med tropper i den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan.
Mongolia viser økende interesse for regionalt samarbeid, og ble medlem i ASEAN Regional Forum allerede i 1998. Mongolia blir formelt tatt opp som medlem av ASEM (Asia-Europe Meeting) under toppmøtet i Beijing i oktober 2008. Landet søker også medlemskap i APEC (Asia Pacific Economic Cooperation), men har ikke signalisert ønske om å gå fra å være observatør til fast medlem av Shanghai Cooperation Organisation (SCO). Mongolia er OSCE Partner for Cooperation. Mongolia og EFTA-landene undertegnet den 28. juni 2007 en felleserklæring (”Joint Declaration on Co-Operation”) om å styrke økonomisk samarbeid og handel.
Mongolia innehar fra sommeren 2011 presidentskapet i Community of Democracies.